Home Invest

Rikfolkets Storstue (VG)

Annen Etage holder koken som de rikes restaurant i Oslo. Heller ikke rikfolk liker stivpyntede servitører. Derfor er Annen Etage en av de kuleste restaurantene i byen.

Mens tidligere tiders Osloborgere trivdes med servitører i snippkjole,vil de nå ha tilbakelent eleganse i stamrestauranten Annen Etage. Lokalet er fullstendig omskapt à la russisk nattklubb, skrev vi rett etter åpningen som «Eik Annen Etage». Restauranten som var Hotel Continentals perle, og som ifølge myten aldri lønte seg økonomisk, har tilpasset seg samtiden. Bare motstrebende nostalgikere vil hevde at det ikke er vellykket.

Mottagelsen er hyggelig. Vi har bestilt bord, for nå i helgen er det trangt om plassen. Rusleturen etter hovmesteren byr på den første orienteringen mellom bordene, menneskene og miljøet. Vi liker det vi ser, og faller til ro ved et vel plassert bord med god utsikt over lokalet.

Vi lar blikket gli over Rotunden, den elegante avdelingen mot Stortingsgata og Spikersuppa.
Videre rundt i lokalet med koksgrå vegger. Bord med god avstand, slik at det er mulig å holde en konversasjon gående uten å blande den med naboens. Dempet belysning der det tidligere glitret i lysekroner.

Servitøren blir en nedtur. Hun bumper liksom inn i samtalen uten at det føles naturlig, og byr
på en tydelig pugget innføring i menyen. Slik forblir hun. Ikke så god på konversasjon. Heller ikke på de små rådene og den muntre replikken vi gjerne hører hos en servitør. Men maten kommer som den skal, varm og god, så det er ingenting å utsette på selve håndverket.

Gamle Annen Etage var det første spisestedet i Oslo som brøt tohundrekronersgrensen for en hovedrett. Det er svært mange år siden. Oversatt til dagens økonomi ville Annen Etage holdt et prisnivå langt hinsides det tilstrekkelig mange ville være villig til å betale for et måltid i dag.

Eik har funnet sitt konsept, som også gjelder restauranthusets andre spisesteder (Restaurant Eik og Fjord). Her får gjestene presentert en meny, og det er alt. Dagens femretter koster høyst akseptable 525 kroner. Med vinmeny til så vidt lavere pris, ender vi opp med en tusenlapp på kuverten.

Vi stuper inn i de fem rettene, og gleder oss over en liten oppsats utenom programmet. For
riktig å erte oss opp byr restauranten både brandade av klippfisk, fløt og knust potet; reke, rogn og makrell. Ørsmå smaker som hjelper oss i gang. Som forrett spiser vi tunfisk, krabbe og soppsuppe med et glass Riesling. Måltidet fortsetter altså med flere små smaker som klinger godt, både sammen og hver for seg. Nå er vi virkelig glade. Så er det årstidsriktig skrei i en dyp skål med friterte sjalottløk i en trøffelsjy. Nå har vi nådd slutten av den første sulten, men er imponert over maten. Neste rett er hjortefilet med en diger sopp. Rosastekt, myk og deilig. Ååå, så godt vi har det. Nå kommer franske oster som har helt perfekt modenhet, før desserten hensetter oss i dyp lykke.

Og først nå får vi liksom kastet et nytt blikk rundt oss. Der vi ved begynnelsen av måltidet observerte velbeslåtte borgere som likte å sees på denne hippe restauranten,ser vi nå glade mennesker, hengitt til den snilleste av alle kunstarter, gastronomi. Til en pris som er overkommelig for mange, i et lokale alle burde få oppleve.