Home Invest

Oljet, polert Eik

SALT OG PEPPER Restaurant Eik har atmosfære, ambisjoner og «attitude» til å hevde seg. Tilsett salt og pepper for å fremheve de gode smakene.

Salt startet med et glass champagne i baren. Restauratør Ole Johnny Eikefjords kokebok var

prominent utstilt på bardisken – glinsende og skamløs matpornografi i form av deilige retter i utfordrende positurer som er litt vanskelig å få til i virkeligheten. Eikefjord har altså sørget for å legge listen høyt.

Restaurant Eik er stedet alt begynte for Eikefjord. Senere har han utvidet til Annen Etage og fiskerestauranten Fjord.

– Jeg er alltid bekymret når restauranter formerer seg og blir til en kjede. Det pleier å skje noe med

kvaliteten, sa Pepper og takket ja til et boblende glass med høy stett. Inne i restauranten var det nesten fullt. Det summet lovende i stemmer, dempet musikk og klirrende bestikk. Eik har atmosfære, vakkert interior og behagelig belysning.

– Noen ganger merker man bare at folk koser seg, sa Pepper forventningsfullt og ga frakken til hovmesteren. Eik har en fast meny, med fra tre til fem retter som er mulig å tilpasse gjestenes behov.

– Vi anbefaler en vinpakke som er tilpasset hver enkel rett, sa kelneren, men på Peppers oppfordring hentet han likevel en vinliste. Salt og Pepper hadde fått med seg at Eik-kjeden jevnlig blir beskyldt for å prise vinpakkene vel friskt. X-faktor. Menyen var av den klassiske sorten. Fransk løksuppe, kveite fra Støtt på Nordlandskysten,

confitert andelår og ost før en fristende sjokoladedessert. Før maten fikk de noen gode appetittvekkere av kyllingleverpaté, rå buklist avørret, gulrot og ingefær-suppe og en liten bit reinsdyrfilet.
– Godt til champagnen, men alle bitene manglet kanskje det lille ekstra som løfter det til matkunst, mente Salt.
I stedet for å spille 800 kroner på en vinmeny de hadde liten forventning til, valgte Salt og Pepper å starte med hvert sitt glass hvitvin og heller bruke pengene på en god flaske rødvin. Løksuppen var slik løksuppe skal være, god og varmende i høstkvelden. Kveiten var deilig og fast I fisken, og akkurat passe saftig. Den kom med kremet risoni, små pastakorn som ligner ris, med tomat og timian og en safransmørsaus.
– Fisken kunne kanskje fått litt mer salt, så hadde den strammet seg opp i smaken, mente Pepper. Andelåret var derimot veldig godt, kanskje kveldens høydepunkt, med rødkål, appelsinsjy og sellerirotpuré. Salt og pepper hadde kostet på seg en 2004 Barbaresco fra Produttori de Barbaresco til knapt tre ganger polpris (585 kroner), en deilig vin som fungerte både til kveite og, enda bedre, til anden. Tett på. Lokalet var blitt Ganske fullt.  lientellet besto av alt fra hipstere på romantisk aften, en familie med små barn og de mer klassiske Forretningsmiddagene. En fin miks, og stemningen var virkelig fin. Rundt dem virret en liten hær av svartkledde kelnere. Hele fire av dem var innom Salt og Peppers bord denne kvelden og bød på upåklagelig svensk-norsk service.
– Jeg synes dette er et av de beste restaurantlokalene i byen, sa Pepper.
– Luftig og intimt samtidig, og med lys og akustikk som skaper godfølelse.
Osteutvalget som kom på bordet, var like vellykket. To italienske, en spansk og en fransk ost hadde følge av fiken i portvin og aprikospuré, samt et spennende bananbrød sammen med det mer klassiske
valnøttbrødet.
– Denne roqueforten er fantastisk, syntes Salt. Gildet ble avsluttet med en strålende sjokolademousse på sjokoladebunn, med pasjonsfruktsorbet, fruktsalat og en bringebærsuppe med yoghurtskum.
– Dommen blir at de første rettene trengte litt mer struktur og kontrast for virkelig å skinne. Men slutten var strålende, sa Salt.
Eik er hårfint unna en klokkeren karakter fem på mat. Regningen for to ganger fire retter, to glass champagne, to glass hvitvin og en flaske Barbaresco kom på 1900 kroner. Det er ikke noe å klage på for mat av denne kvaliteten. Det er faktisk blant de bedre kjøp i Restaurant-Oslo.
saltogpepper@dn.no